For Therese Cleve-Stiansen ble oppkjøringen til årets premiere av «Skal vi danse» en vond og tung erfaring.

Bare dager før TV-konseptet ble sparket i gang, måtte Therese ta farvel med sin kjære far.

– I år var premieren helt forferdelig, skal jeg være ærlig, forteller danseveteranen.

Faren hennes hadde akkurat tapt en lang og tapper kamp mot den alvorlige muskelsykdommen ALS.

– Han var alltid «til stede» når jeg danset og gledet seg masse til å se hver lørdag. Det har alltid kommet en melding på morgenen med «lykke til» og en oppløftende hilsen etter sending, sier hun.

Å ha mistet en som står en så nær, er ekstremt. Å prestere på direktesendt TV er også ekstremt.

I dyp sorg og med vonde tanker og følelser som stadig kom til bevisstheten, ble det vanskeligere for den erfarne mentaltreneren å fokusere på premieren enn noen gang.

Den positive Therese må innrømme at hun hadde en veldig dårlig dag.

– Så hva gjorde du for å yte best mulig på premieren i denne sorgtunge situasjonen Therese?

I alt hun formidler som mentor, er hun innom dette med roller.

– I foredrag og coaching snakker jeg om nytten av å være bevisst de ulike rollene man har i livet. På lørdag måtte jeg være tydelig for meg selv hvilken rolle jeg skulle entre og forsøke å utelukke følelsene mine. Være tydelig på hvilken tilstand som var verdifull for meg å ha i prestasjonsøyeblikket.

Tydeliggjøring av roller og sterk fokusering henger gjerne sammen.

Therese mener at en del av det å være leder handler om nettopp det å sette egne følelser til siden. Selv om det ikke alltid er så lett. La være å la egne følelser gå utover de andre en har rundt seg – som også skal yte sitt beste.

– Å styre vekk fra følelsene akkurat der og da, er mulig. Det går an å fokusere kun på oppgavene for en stund. Det betyr ikke å utelukket de vonde følelsene, men utsatte dem, forklarer hun.

På premieren i «Skal vi danse» forsøkte hun å sette sorgen på vent.